søndag 22. april 2018

Thilo Schröter beste norske herre i verdenscup i buldring (noensinne)



Thilo flasher den tredje bulderen, og sikrer seg dermed den beste norske plasseringen i verdenscupen i buldring for herrer. Bilde lånt fra Youtube-streamen til IFSC.

Thilo kom på en 11. plass i verdenscupen i buldring i Moskva, en klar forbedrings fra hans tidligere forsøk i verdenscupen. Bare Hannah Midtbøe har hatt en bedre verdenscup-plassering av norske klatrere med sin 9. plass for tre år siden i Munchen. Hun har også en 12. plass.

Det er også såvidt jeg kan se det beste resultatet av en nordisk herreklatrer på fem år, de to finske kraftverkene Gullsten og Hukkatavail har hatt bedre verdenscuper for fem og over ti år siden.

Thilo var i semifinalen for ett år siden i Meiringen, med et fantastisk kvalikkresultat som fjerde beste, men kom på 20. plass i semifinalen. Han har flere ganger vært svært nær en semifinale (de 20 beste).
Det skal også sies at han flashet en av bulderne, og var ganske nær å toppe en til. Da ville 22. åringen vært på 5-7. plass og altså i grenselandet til en finale på linje med forrige helg verdenscupvinner. Det er litt meningsløst  å spekulere slik, men det viser at han kan være blant de aller beste på på en god dag.

Han slo blant annet halve det japanske landslaget, og fra Europa var det bare en russisk, to slovenske og en italiensk utøver foran ham. Så femte beste klatrer fra Europa i dag.

De tre norske kvinnene klatret kvalikk lørdag, men kom ikke til semifinalen. Tina Johnsen Hafsaas var best med en 47. plass.

Her er resultatene

mandag 16. april 2018

Skilegenden Thomas Alsgaard en av flere nye spreke styremedlemmer i Norges Klatreforbund

Norges Klatreforbund fikk en av de mest kjente idrettsprofilene i landet, Thomas Alsgaard, som nytt styremedlem på helgens klatreting. Alsgaard er mer kjent som en av de beste skiløperne i Norge gjennom tidene, men har i mange år klatret og de siste årene også vært mer og mer ivrig med egen stor buldrevegg. For de som var med i NM i buldring i fjor, så var han også en dommerne på et av kvalikkbulderne. Han representerer Oslo klatreklubb.

Styret fikk også to nye supersterke klatrere. Martine Limstrand fra Bodø/Lofoten er varamedlem og var i flere år en av de beste juniorklatrerne. De siste årene virker det som hun har gått mer og mer over til tradklatring, fjellklatring og annen alpin moro. Eirik Birkelund Olsen var også en av de beste juniorene og klatret også bra i seniorklassen, samt har andrebestigning av Norges første 8c-rute Fryktelig i tvil.

Det er vel de som har markert seg mest. Også Hanna Bugge, som har organisert Girls on crack og mye annet fint, er med i det nye styret som nestleder. For å nevne noen av de nye.
Stein Tronstad fortsetter som leder.

Her er hele styret avbildet på facebooksiden til klatreforbundet. 

søndag 15. april 2018

Odin Sanson buldrer 8B




Odin Sanson har buldret Materpiece (grad 8B)i Joes Valley i Utah USA. Dermed har han tatt skrittet opp i klubben av de sterkeste buldrerne som går denne graden. Jeg har ikke helt oversikt, men det er kanskje et dusin som har buldret på denne graden.

Han har gått flere andre harde buldre også på turen, i likhet med Martin Mobråten som har klatret diverse opp på 8B-nivå, og Maria Sandbu har gått en håndfull buldre på grad 7C og 7C+. 

Tarjei Hamre med sjelden bestigning av Flykræsj (8c) på Hell



Tarjei Hamre bekrefter at han har etablert seg som en av de aller sterkeste med en sjelden repetisjon av den litt mytiske ruta Flykræsj (grad 8c) på Hell. Den ble gått av Torstein Eide i 2006, men har hatt svært få repetisjoner. Aleksander Megos gikk den for snart tre år siden. Einar Sulheim gikk den sist høst.  Adam Ondra klarte ikke å sighte den. Det er de jeg kjenner til.

I påska viste Tarjei for alvor fram styrken sin utendørs etter en solid treningsvinter med tre solide 8B-buldre i Vingsand i påska. 

Joakim Louis Sæther går Kärlek (grad 9) på egne sikringer


Joakim går Kärlek på Buråsen, den store fine klippen som syns fra E6 når man kjører forbi Dingle. Tusen takk til Hans Markus Rød for bildet. 

Joakim Louis Sæther gjør den første norske repetisjonen, og jeg tror det er femte bestigning, av Kärlek på Buråsen i Bohuslän. Ruta har grad 9, og er en av en håndfull ruter på dette nivået i Bohus. Også i Norge er det noen svært få ruter på denne graden. Ruta ble gått av Peter Restorp. Så ble den repetert av engelske Peter Whitaker i 2013, før svenskene Aleksei Jaruta og Stefan Wolf gikk den i september i fjor.

Joakim er en av de norske med fleste harde bestigninger på egne sikringer, og er vel etter MartinSkaar Olslund den eneste norske som har gått grad 9 på egne sikringer.

Han gikk også noen ruter på grad 9- i påska, som Hällers Walk the line.

Og her er et bilde til fra bestigningen av ruta, som starter i et veldig kjipt jamme-opptak og siden følger et hardt riss oppover. Foto: Hans Markus Rød.



lørdag 14. april 2018

Thilo og Sunniva beste nordiske i verdenscupen i buldring

Thilo Schröter var igjen så nærme en semifinale i verdenscupen som det er mulig å komme, slik han også har vært før. Thilo kom på delt 23. plass, etter å ha flashet de to første bulderne og sonen på den tredje. En sone til var nok. Men han var i godt selskap, og slo blant annet Alexander Megos, flere av de beste japanske og alle unntatt en amerikanske klatrer.

Sunniva Haave tok 31. plass, sin beste verdenscupprestasjon. Også hun markerte seg bra mot flere verdensstjerner - som Margi Hayes fra USA, Mei Kotake fra Japan og flere andre markante klatrere inkludert vinnere i store konkurranser i vinter. Så all grunn for henne til å være fornøyd. Tina Johnson Hafsaas, som har vært syk nylig, og Mie Kastet kom litt lengre ned på lista.

Her er resultatene

fredag 13. april 2018

Første verdenscup i buldring for fire norske klatrere



Fredag starter kvalifiseringen til årets første verdenscup i buldring i Meiringen i Sveits. Thilo Schroter starter kvalikken for herrene fredag morgen, og vi kan jo håpe at han gjentar fjorårets suksess hvor han toppet alle kvalikkbulderne og kom til sin første semifale. Fredag ettermiddag skal Tina Hafsaas, Mie Kastet og Sunniva Haave prøve seg.

Her er resultatlistene

Livesendingen starter først med semifinale på lørdag klokka 11 på you tube.

mandag 2. april 2018

Tarjeis påskenøtter: Hamre buldret tre 8B på Vingsand


VINGSAND NORWAY five 8s from Tarjei Hamre on Vimeo.

Tarjei Hamre har hatt en sterk påske på Vingsand. Han gikk tre av de hardere bulderne gradert 8B med Propellen, Diamanten og Verden på en lørdag. 

Han gikk også Brenn Heksa, grad 8A+, og Midtgard. 

Over ligger en video han har laget fra påska, det ser jo ganske fett ut.

Tarjei fra Trondheim er tilbake i Trondheim etter noen studieår i Oslo, og har har gått flere 8B-buldre tidligere, blant annet på Kambo og i Hueco Tanks. Han har også vært i NM-finale i buldring, og vunnet mange juniorkonkurranser. 





Erik Grandelius førstebestiger "The last great problem" på Häller





Her er et bilde fra bestigningen, tatt av Tellef Storbakken som også var med på teamet som filmet bestigningen. Det er bare å glede seg til filmen kommer. Takk for lov til å bruke bildet. 

Erik Grandelius har gått sitt prosjekt Swedenborgska rummet grad 9 R/X på Häller i påsken. Dette er kanskje det siste store prosjektet på en av Sveriges mektigste klipper, og som R/X antyder så er det også en av de kanskje mest risikable så harde rutene på egne sikringer i Norden. (R betyr at det kan være lange fall, mens X innebærer at det er alvorlig fare på enkelte partier hvis man faller). Den omlag 30 meter høye linja med noen litt usammenhengende risslinjer og veggpartier ligger på veggen lengst til høyre på den store klippen, bortenfor Internasjonalen og Haien på Häller ogrett over flere av de populære bulderne som også ligger der. (i første versjon gikk jeg på en høyre-venstre-finte og skrev feil retning, sorry)

Häller har flere markante harde linjer, og flere på grad 9- som er gradert R/X, som betyr lite sikringer og det kan være risikabelt å falle enkelte steder. Det er også en grad 9 med gradering R på egne sikringer på klippen, Doktor Snuggles hemmeligheter som Erik repeterte for noen år siden etter Erik Heymans førstebestigning. Det er også flere andre 8b ruter på egne sikringer, men ingen som er såpass tynt sikret.

Bestigningen bekrefter at Erik er i verdensklasse som allround-klatrer med ekstremt høyt nivå på egne sikringer, på buldre og sportsruter og storvegger. Han har tidligere gått mange ruter opp til grad 9a, onsightet grad 9 på Hvarnes, onsightet 8+ på egne sikringer, gått flere tynt sikrede ruter opp til grad 9, buldret grad 8B osv osv.

Det er sikkert rom for flere storlinjer på den mektige Häller-klippen, men jeg tror dette er det siste store etablerte prosjektet - ihvertfall som jeg vet om.

Erik har ellers hatt en sterk påske, og repetert Walk the line (grad 9-) og Masculine (grad 8/8+), på Häller. Begge har tynt sikra partier, spesielt Masculine. Han gikk også Skräkkpropaganda, en kort og intens 9- på egne sikringer på Lilla Galgberget.

fredag 9. mars 2018

Sjekk Stian Christophersen vasse opp Diamanten (8B) på Vingsand



Stian Christophersen klatrer Diamanten på Vingsand, ett av de vanskelige og mest kjente buldreproblemene i Norge. Bulderen ble gått av Nalle Hukkutaival i 2010, og fikk instant klassikerstatus. Siden er den repetert flere ganger, blant annet av Robin Mjelle. Dette er ingen ny grad for Stian, som også har førstebesteget rutegrad 8c i Norge med Shantaram på Hvarnes.


søndag 25. februar 2018

John Henry Nilssen buldrer 8B og 8A i Rogaland



John Henry Nilssen har repetert Tuataket (buldregrad 8B), og gikk også Alice in Wonderland (8A) i Rogaland i helga. John Henry har gjort rogalanding av seg, og med temperaturene og forholdene er det naturlig nok buldring som står i fokus nå. Dette er pers for John Henry, som tidligere har gjort noen 8A+ buldre.

John Henry har markert seg mest som ruteklatrer med opp til 8c+, et par 8c og dusinet av 8b+, og med flash av 8b i Spania. Han ble også norgesmester i Stavanger i november. 

lørdag 24. februar 2018

Kilian Journet første nedkjøring Fiva-ruta i Trolltindene



Den spanske løpe- og skimaskinen Kilian Journet som bor i Rauma melder på instagram at han har kjørt ned Fiva-ruta, som er nærmeste nabo til Trollveggen og ender i skare mellom Trollveggen og Store Trolltind. Han skriver at han hadde to nedfiringer underveis, og på hans vegne er jeg glad for at han ikke prøvde seg på de to partiene.

Dette er første nedkjøring av det som i sin tid var den første ruta opp Trolltindene fra Romsdalen, gått av Arne Randers-Heen tidlig på 30-tallet. Den har heller ikke hatt så mange vinterbestigninger, selv om det er en veldig fin vinterrute med mye snø og noe renneklatring. Den nederste tredelen er et snø- og svafelt som bør være greit å kjøre. Den midterste delen er snørenne og snøfelt. Toppen er mest renne, med noen halvbratte opptak som jeg vil tro var det som krevde nedfiring. For en som bare har klatret oppover på vinteren er det ganske imponerende å kjøre de øverste rennene og opptakene, men jeg har ingen forutsetninger for å vite hvor vanskelig det er for de beste brattfjellkjørerne.
Han skriver at dette er det bratteste han har kjørt.


fredag 23. februar 2018

Yngste bestigning av 9- av norske klatrere



13 åringene Sunniva Øvre-Eide, Per Ravlo-Caspersen og Theodor Kirkebø har gått grad 9- (8a) i Sella i Spania på vinterferietur. Dette er de yngste bestigningene av graden for en kvinne i Norge, og det er nok også den yngste av en mann for det er bare en måned siden Per havnet i tenårene. Teodor var bare litt eldre da han gik sin første 8a i Thailand i jula. Jeg tror de var en årgang yngre enn andre som gikk graden som 13-åringer. Tidligere har Jens Kristian Hagaseth Aasmundsen og Jakob Heber Norum gått graden som 13-åringer, men jeg tror ikke så mange andre.

De tre har også gått en 8+ (7c+) rute på den samme klippen, The Wild side i Sella, en halvtime unna Benidorm på den spanske østkysten.

De tre har også markert seg som de største talentene i yngre junior-klassen i klatring, og tok de beste plassene i årets første norgescup. Det er spennende at de også klatrer hardt utendørs. Alle tre har klatret solid ifjor på åttertallet, og Per gikk også 7+ på egne sikringer i Bohuslän.

Her er noen instagram-bilder fra treneren, Tina Johnsen Hafsaas. Ikke alle juniorer har trenere med en fjerdeplass i verdenscupen.



søndag 18. februar 2018

Eline Næsheim perser med 8b+ i Spania etter dramatisk steinsprang


Eline Næsheim på Kala Borraka (grad 8b+) i Siurana, noen dager før hun ledet den. Tusen takk for lån av bilde fra Henning Wang, som alltid er tilstede der det er fine ruter, gode motiver og sterke klatrere). 


Eline Næsheim gikk i dag Kale Borraka, grad 8b+ i Siurana i Spania. Dette er ny pers, og også en svært eksklusiv grad for norske kvinner. Det er vel vare Hanna Midtbø, Tina Johnsen Hafsaas og Maria Davies Sandbu som har gått den graden før. Det er ikke gått syv år siden Hannah klatret hardere enn grad 9, så dette er en sjelden begivenhet for norsk kvinneklatring. (Det er ikke så utrolig mange herrer heller som går den graden, så bestigningen til Eline vil uansett så høyt på lista over harde norske bestigninger når regnskapet for 2018 skal gjøres opp om et snaut år).

Prosjekteringen var ikke uten dramatikk, for på instagram har hun beskrevet hvordan et stort steinfall nesten traff henne og de andre som var på bakken for en snau uke siden. Midt i et område hvor det ofte er mange klatrere. Eline fikk et sår av steinspranget, så ganske så tett på en tragisk ulykke i det svært populære klatreområdet.

På scorecardet sitt på 8a.nu skriver hun at det var skremmende med de første ledeforsøkene etter steinspranget, men at det i dag var en god atmossfære for å sette sin første 8b+.

Eline Næsheim gikk grad 8b bare for noen uker siden på samme klippe, og reiste så til Siurana igjen for å jazze opp persen med en grad til. Det lyktes hun raskt med.

Jeg tar en liten sjanse her, og lurer på om hun er første vestfolding på graden også (nå tipper jeg litt).

Her er et instagram-bilde fra Eline, etter steinspranget i området hvor ruta hun gikk går opp.

The projecting was put on hold this week, due to unstable weather but mainly because of a massive rock fall in El Pati, from the wall right next to the routs we are trying. What happened is still absurd for me. This is one of Siuranas most popular spots for many years, and it is populated most days by climbers, familys, dogs, people making fire on the shelf... February 13th was millimeters away from becoming a day of tragedy. Miraculously no one got hurt 🙏🏻 Still this should be a reminder that even while sport climbing we should be aware. Last days was spent cleaning the area and arrange a way to climb safely on our projects again. Patience. Photo @henning_wang_ and @caiotombini . . @lucasbmarques_ @ingridthm @julielikke @alizee_dufraisse @dave_graham_ @seba_marinero @tllf #siuranaclimbing #spain #elpati #kaleborroka #estadocritico #dogma
Et innlegg delt av Eline Næsheim (@elinenaesheim)





lørdag 10. februar 2018

Juniorshow på Norgescup i Trondheim

Helges Norgescup i buldring i Trondheim ble en ren juniorkonkurranse. Takket være Trondheim klatreklubbs innsats i siste liten så ble den ikke avlyst på grunn av manglende arrangørklubb. De kunne bare påta seg et juniorarrangement, siden det er nesten dobbelt så mye arbeid å få med seniorene. Så all ære til klubben som har tatt mest ansvar for store konkurranser det siste året.

Det ble heller ikke anledning til streaming, men noen ivrige fedre/klubber livestreamet mye av finalene så sammen med resultatlistene får vi dette referatet. Kommenter gjerne hvis det er mangler.

70 deltakere sørget for en solid cup med bra deltakelse fra de fleste større klubbene, hvor de to Oslo-klubbene tok fem av seks medaljer blant gutta. I de to kvinneklassene var spredningen langt bedre.

En morsom detalj, ihvertfall for en blogger på min alder, er at halve finalen i yngre junior gutter bestod av barn av klatrefedre og en klatremor som selv har vært i NM-finaler, med både en gullvinner og to sølvvinnere av fedrene. Vinneren var allikevel Theodor Kirkebø, som ikke har foreldre med slike meritter. Han markerte seg solid i fjor i sitt første år som yngre junior, og nå er han både eldre og de sterkeste konkurrentene gikk over i eldre junior. Så i helgen var hans klareste konkurrent ett år yngre Per Ravlo-Caspersen, som gjorde en solid debut. De to var de eneste som toppet buldre, og tok tre og to hver. De to fra Kolsås klatreklubb var i en egen klasse med andre ord. Per markerte seg også som vinner av siste Østlandscup, så det skal bli spennende å følge ham også på taukonkurranser.

Yngre junior jenter ble vunnet av Sunniva Øvre-Eide fra Grenland klatreklubb, som fortsetter der hun slapp i sitt første år som yngre junior med å ta seieren. Edel Lemvik fra BRV tok sølv, bare ett forsøk bak vinneren. Nora Hovde sørget for medalje til arrangørklubben med tredjeplassen og jeg tror også debut på pallen for hennes del.

Eldre junior jenter ble vunnet av hjemmefavoritt Mia Støver Wollebæk, som rettet opp en litt svak kvalikk for sin del med å gå fire av fire finalebuldre. Hun slo Ingrid Kindlihagen fra Haugaland klatrelag, som tok en solid sølv i sitt første år som eldre junior. Marie Aagaard Lauridsen fra klatreklubben Ålesund tok tredjeplass.


Eldre junior gutter ble ble et rent Oslo-oppgjør om pallen, og fire av seks finalister fra de to Oslo-klubbene som har dominert buldring de siste årene. Jens Kristian Aasmundsen fra Oslo KK tok seieren, og det er vel en stund siden sist i buldring, foran Hauk Lem og Albert Suthurst fra Kolsås KK.

Her er resultatene

tirsdag 30. januar 2018

Eline Næsheim perser med 8b i Siurana



Eline Næsheim kunne tirsdag feire ny pers etter å ha gått sin første 8b med bestigningen av Dogma i Siurana, et par timers kjøring vest for Barcelona.

Dermed bekrefter hun sin status som en av de ivrigste og beste sportsklatrerne blant jentene det siste året. Selv om det er blitt noen kvinner i 8b-klubben, så er det fremdeles en passe eksklusiv forsamling.
Eline har vært legestudent i Bergen de siste årene og i Stavanger, og har gått et titals ruter med Materialtretthet (grad 9-/9) og diverse ruter i Bergen, Siurana og Jøssingfjord på grad 9-. Hun har også flashet 8+, og sightet grad 8/8+, som en av de få kvinnene.
Dogma har blitt gradert 8b+ av flere, men den står i grad 8b i føreren og hun mener det kjennes riktig for den bratte og buldrete ruta.
Hun har også gjort det bra som sportsklatrer, selv om fingerskade har satt henne tilbake på innekonkurransene det siste året.


lørdag 20. januar 2018

Crackoholic - legendarisk klatrefilm fra Bohuslän lagt ut på Youtube



Crackoholic er navnet på en av de beste, eller den beste, klatrefilmene fra Skandinavia. Jonas Paulsson og Mikael Widerberg lanserte den i 2010 etter et par års filming i området. Filmen  presenterte klatringen i Bohuslän gjennom noen de skarpeste klatrerne da den ble laget, og noen av de historiske viktige klatrerne, samt noen av oss som tilfeldigvis var der endel de årene filmen ble laget.

Her er bloggen jeg lagde da den kom

Kul film med mange av de fineste rutene i et av de fineste klatreområdene i Skandinavia. Filmen tåler definitivt lagringstiden, mange av opptakene er omlag ti år gamle. Om sitatene i alle intervjuene gjør det får den enkelte vurdere, mye kan endre seg på ti år.

Og et av de fremste granittklatreområdene i verden ifølge denne ferske artikkelen i UK Climbing fra en av øyas beste tradklatrere Pete Whittaker, som har tilbrakt mange uker i Bohuslän.

mandag 1. januar 2018

Mari Salvesen og Paula Voldner klatrer på Freerider (nå på film)


Freeriderfilmen from Pistol P on Vimeo.

En av2017 kule turer som jeg ikke har fått blogget om ennå var Paula Voldner og Mari Augusta Salvesens friklatreforsøk på Freerider på El Capitan i Yosemite i California, samt andre tøffe bestigninger av dem på den amerikanske vestkysten opp til Squamish i vest i Canada.

Nå fikk de ikke gått den 900 meter høye veggen med klatring opp til grad 8/8+ på naturlige sikringer helt i i fri, i likhet med noen andre sterke norske forsøk som aldri har tatt seg tid til å øve inn taulengdene i fri før de ledes. Til nå er det vel bare Martin Skaar Olslund og Thomas Meling som har gått den i fri av norske klatrere, med et støt på fire dager i 2012. Men det virker som det ble klatra mye bra på ruta, som vel er deres debut som storveggsteam. De to var de sterkeste norske kvinnene på egne sikringer i 2017, med Paula som har gått flere ruter opp til grad 9- på egne sikringer, mens Mari i år markerte seg med to bestigninger på grad 8+ på egne sikringer.

Paula fikk også onsightet en flertaulengders mixrute på grad 8/8+ i Squamish, også en sterk prestasjon. Og de klatra flere harde riss- og off-widthlinjer under turen.

Nå har det nye året blitt startet med at Paula, Pistol P, har lastet opp en stilig film fra turen opp Freerider.

Dette skjedde i høst da jeg var mye på reise med jobben, så jeg bruker denne filmen som unnskyldning for å hente fram prestasjonene.